Nå skal det bades

I dag kom nyeste tilskudd blant bæreutstyret - en badeslynge.
Den er veldig lett å få på seg, florlett stoff som tørker fort og som beskytter mot farlige solstråler.

Vi gleder oss til å bruke denne på ferien!
Kjempefint å kunne bade med armene fri, samt gå på glatt flisgulv med to hender fri i tilfelle rottefelle. Å bære en våt baby kan jo også være litt skummelt. Jeg ser frem til å kunne bruke denne i både basseng og dusj. Den er sikkert også fin å bruke på varme dager ute.

Robin er prøvekanin, igjen.




I dag oppdaget vi tann nummer 2!

Jenteklubb

Klubbkveld hos Tina med taco, vin, øl, frukt, sjokolade, lotteri, jentesnakk og latter på menyen.
Herlig! Dette er krydder for sjela min!

Desserten var snadder!


Skål for Marianne - den nyforlovede.
Det ble en del bryllupssnakk, og masse mer blir det.
Jeg gleder meg til å være med på å planlegge neste års store begivenhet!


Ehh.. Kanskje smilet går rundt hodet neste gang om jeg prøver hardt nok.


Elise beundrer forlovelsesringen


Tina og Elise


Gards fremtidige kompis eller kjæreste er klar om 6 uker!


Kjempekos med faste klubbkvelder!
Jeg vant som vanlig ikke noe, men den som har hell i kjærlighet ;)Haha.

Trampoline

Sindre har fått bursdagsgave av oss og besteforeldre!




De måtte prøvehoppe litt før nettet kom opp.


Robin skrudde opp hele trampolina selv i går kveld, og har sikkert pådratt seg 2000 myggstikk. Han var ikke ferdig før over midnatt. Ungene fikk hoppe litt før de hoppa i seng. Når det er lyst døgnet rundt så er det ingen som reagerer på at man holder på om natta også - dag og natt går i ett. Sola skinte som besatt, og myggen var så stor at det var godt når den sugde, som de sier her oppe.
I dag var guttene kjempegira på å få hoppe, men det har pøsregnet hele dagen så den har stått urørt.

Det gamle teltet mitt som jeg fikk når jeg skulle på 4H landsleir i Ørje (Østfold)i 1993 skimtes i forgrunnen. Sindre og Kirill overnatta i det på mandag. Guttene liker å sove i teltet, så det pleier å stå oppe hele sommeren. Mulig vi må vurdere å kjøpe nytt telt snart, for teltet mitt har nok sett sine glansdager og Robins telt tok kvelden på Roskilde i fjor. Vidar og familien(søskenebarnet mitt) hadde kjøpt seg et rimelig telt på sportsbutikken med to soveavdelinger i. Det hadde vært perfekt for oss. Jeg har lyst å dra på telttur med guttene. Kanskje til neste år?
Robin og Erlend sa de kunne ta inn på hotell, så kunne vi andre som hadde lyst sove i telt ;)

Bæreglede
Jeg må bare fortelle en liten historie som hendte meg her om dagen. På fredag var jeg på Ica for å gjøre helgehandelen. I mei taien på magen satt Gard og foran meg skjøv jeg handlekurven. En dame står lenge og studerer oss før hun smilende kommer bort til oss. Hun synes det så så fint ut å sitte der og lurte på hvor jeg hadde kjøpt mei taien, om den var vanskelig i bruk og andre spørsmål om bæring. Jeg snakket villig om alle fordelene bæring gir, om hvor mye jeg bærer, hva jeg bærer i osv. Hun spurte masse og var oppriktig interessert. Det endte med at hun spurte om hun kunne få komme hjem til meg for å lære mer om bæring og få oppskrift på mei tai. Hun skulle nemlig bli bestemor til to stk i juli. Hun hadde lest litt om bæring, men kunne lite og det var jo så mye å orientere seg blant.Begge hennes døtre ventet barn med ni dagers mellomrom. Bestemor ville glede døtrene og barnebarna med hver sin mei tai og kanskje også sjal. Jeg gikk hjem fra butikken med en god følelse inni meg.
For en bestemor!

I går kom hun til meg. Gard var desverre lagt for kvelden, men jeg fikk demonstrert både mage - og ryggbæring med sjal og mei tai med en bamse. Jeg hadde laget et hefte til henne med oppskrift på mei tai, info om bæring, hvor utstyr kan kjøpes og instruksjoner om hvordan man tar på seg sjal, mt osv.
Dama var kjempeglad, og det var jeg også!

Fremover

En ny milepæl i Gards liv:
- Gard kommer seg fremover ved å ake seg på armene mens han sparker i fra bak!

Han har rullet og knødd seg rundt på hele gulvet inntil nå, men i dag knekte han altså koden. En arm fremfor den andre, og dra seg fremover mens han spenner i fra bak og løfter på rumpa. Stolt er han selvsagt når mamma står på sidelinja å heier og hoier minst like, om ikke mer stolt enn hovedpersonen selv. Jeg fikk dokumentert det med en liten filmsnutt - som jeg ikke får til å legge ut her,men som Robin fikk se når han kom hjem fra Hammerfest i kveld. Han er alltid borte når det skjer noe stort, så nå er vi veldig lykkelig og glade for at han kun har to dager igjen på jobb før han tar etterlengtet og velfortjent ferie!

Gard leker alltid så fint på gulvet og kan ligge i lange tider å bare utforske omgivelsene i stua; titte seg rundt, smake på og lytte.
Han lå på matta sin å lekte med bamsen sin mens jeg satt oppslukt i Berlinepoplene som jeg omsider har kommet i gang med. Jeg hadde bare litt igjen av boka, så mens han lekte fredelig og fint på gulvet så levde jeg meg inn i trøndersk familiedrama på sitt beste. Margido (i boka) hadde sluppet bomben og fortalt sannheten til sine søsken - odelsgutten Tor og blomsterdekoratøren Erlend, da det bokstavelig talt smalt i stua og jeg ble brått innhentet av virkeligheten. Der lå min egen lille blomsterdekoratør på rygg å smilte med blomstermoll over hele seg. Den store grønnplanten som jeg fikk av pappa tidligere i denne måneden hadde han tatt nærmere i øyensyn. Den hadde nok fristet han siden den kom inn døra her, der den sto så rak, stor og fin, og endelig i dag fikk han tak i den. Han har nok spekulert lenge på hvordan den kjennes ut og hvordan den smaker. Han var så strålende fornøyd og glad der han lå med planta over seg at jeg nesten hadde lyst til å la han ligge der, men moll og blomster passer ikke inn i kostholdet hans så jeg måtte drepe den kortvarige lykken hans. Min egen lille blomster - Finn. Pappa heter jo Finn, men ingen av hans fire sønnesønner er oppkalt etter han. Mulig denne karen skulle hette Finn ja. Jeg har værtfall tatt vekk alle blomster som kan bestiges av en liten gutt på 6 mnd. Han får heller beundre de litt på avstand. Han ble selvsagt litt snurt for at jeg tok den fine planten vekk når han omsider har klart å nå den. Men det var glemt etter vi hadde vært på badet og vaska blomsterdekoratøren. Han fikk ligge på gulvet igjen, og forsatte sin oppdagelsesferd i stua - med bokhylla som mål. Den var litt vanskeligere å få tak på, men om ikke så lenge så blar han nok i Berlinepoplene han også.



Jeg selv er endelig kommet i gang med lesing av skjønnlitteratur igjen.
Har bokhylla full av gode bøker som bare venter på å ta meg med inn i ukjente verder, men det har blitt mye faglitteratur og lite skjønnlitteratur.
Sommerleseliste:

- Eremittkrepsene av Anne B Ragde (holder på med nå)
- På vei til en venn av Niels Fredrik Dahl
- De beste blant oss av Helene Uri (begynte på den i fjor..)
- Hundehode av Morten Ramsland
- Ut å stjæle hester av Per Petterson
- Fordeler og ulemper ved å være til av Vigdis Hjort

">

St.Hans

Vi hadde en kjempefin St.Hans feiring på bestemorhytta i Laukvika.
Over 20 stk av Strømfamilien var samlet for den årlige feiringen; tradisjon tro.

Fullpakka av matvarer, klær og barn tok vi føttene fatt for å komme oss frem.
Hytta er litt fra allfarvei - der ingen skulle tru at noken kunne bu ;)


Gard er klar for sin aller første St.Hans fering. Det blir nok mange feiringer i Laukvika i årene fremover.


Vi lagde babystol av mei taien, så der satt lille og kosa seg alene på storstol :)


De nyforlovede: Åsmund og Marianne
Bryllup: 08.08.08
Gjett at vi skal feire! Jeg gleder meg til å være litt bridzilla i lag med Marianne.
Tør æ tippe at Marianne var en av de som kanskje ble smittet med babylyst? Det er noe i blikket der? ;)


Mamsen soler seg. Kanskje antydning til noen nye fregner?


Gode gamle hytta!
Jeg har mange gode minner herfra.
Det var kjempekoselig å samle folkene, og været var PERFEKT!
Der ute skinte sola og graderstokket viste over 20 grader! Vi grillet, noen tok badstu mens andre fisket. Ungene hadde vannkrig og var strålende fornøyd!
Gard gikk fra fang til fang, og jeg tror flere ble smittet med babylyst. Kanskje kommer det flere små om ikke så altfor lenge? ;)

(resten av gjengen var i badstua og på sjøen)

På tur hjem skinte midnattsola. Nyyyydelig midtsommer-kveld.
Robin hadde jobb, så vi kunne ikke bli over denne gangen. Når vi dro gikk de andre i fjæra for St.Hans bål og fisking fra stang på berget.
Erlend og småjentene hadde badet! Ikke noe for pyser å bade nå, men Erlend er slettes ikke redd for noe. De fikk hoppe fra båden rett ved land. De hadde redningsvest på seg og masse voksne som passet på, men en livredd storebror sto på land å ropte at han ikke fikk lov av mamma (meg) å bade. Han passer på - det kan man alltid være trygg på.
Guttene var hele helga på hytta. De storkoser seg der ute med både fjell og sjø.


Midnattsola skinn og livet er herlig!

Happy fornøyd, og bare en uke til ferie - da åkar norrbaggarna til Sweden.
Gjett at vi glææææde oss!



Sindre og Erlend var på sjøen med sin far når vi var innom. Han har også hytte i det samme området, og hentet de med båten sin for litt pølsegrilling med han og jentene.

Jeg hadde forresten bakt Oreokake, og det var sant det jeg hadde hørt om den - at det ikke kom til å bli en smule igjen. Det var første gang jeg bakte den, så den skal værtfall bakes igjen. De andre kjerringene i familien er så gode på kaker at man får litt prestasjonsangst når man kommer med noe nytt.

Oreokake:
Ca. 450 g Oreo Cookies
100 g smeltet smør
2 pk. Tine kremost naturell
2,5 dl melis
ca 3,5 dl piska krem
2,5 spiseskjeer sukker
1 pose sjokolademousse Toro
3 dl melk til moussen (jeg har brukt 2 dl lettmelk og 1 dl helmelk)

1/4 del av oreo kjeksene legges for seg i seg i en skål og brekkes opp i småbiter. Ta restene av kjeksen og putt i en pose, og smuldre de opp til veldig små biter! Smelt smør, og hell det over kakesmulene i en bolle og bland det godt til det kan smøres ut i en form. Bruk en 24 cm rund form.

Mix kremosten med melis med en mixer så det blir en luftig og kremete masse. Mix krem med sukker, og bruk ca halvparten av den stivpiskete kremen til å røre forsiktig inn i den ferdige ostemassen. Smør massen over kakebunnen og legg oppi halvparten av kakebitene du har satt til side. Sett i kjøleskap 30 minutter.

Mix opp sjokolademoussen i henhold til pakningen. Jeg har erstattet 1 dl av melken med helmelk, men det er valgfritt! Rør inn de siste kakebitene i moussen. Smør massen over kaken og sett i kjøleskap ytterligere 1 time. Legg et lag med krem på toppen til slutt, og pynt eventuelt med flere kakesmuler eller lag et mønster med vanlig sjokoladesaus!

La kaken stå avkjølt ytterligere noen timer, og aller best blir den om den får stå nesten ett døgn før man skjærer rundt kanten og løsner formen og spiser!

Enjoy!


Vi ser frem til en like fin St.Hans feiring neste år!

Junibilder

Sommer in the City!

Gard og gudmor Tina koser seg på uteresturant med solbriller på nesa.

Deilig å ligge i bilstolen å titte seg omkring. Det er deilig å kunne gå ut uten å måtte kle på seg så masse.

De fine klærne vi har bestilt fra Nøstebarn. Ullklær og sommer?!
Man vet aldri hvordan sommeren blir her oppe, så bedre føre var.


Min nydelige, flinke og store gutt!
Han er akkurat ferdig med 4.klasse. Til høsten begynner han på en ny og større skole. Her har han pyntet seg - klar for å feire sin 10 års dag på Dolly Dimples med noen kompiser. Han har jo ikke bursdag før i juli, men da er de fleste på ferie, så i år feiret han den før ferien. På Dollys fikk de pizza, brus og spis så mye du vil -isbuffet. Guttene hadde det orntlig gøy - helt alene på resturant. Det var stas det!
Jeg og Gard satt i andre enden av lokalet så vi ikke forstyrret de. Jeg hørte de lo og hadde det veldig fint. (Jeg legger ikke ut bilder siden jeg ikke har spurt om tillatelse)


Storebror og lillebror
Disse to har en helt spesiell kjemi!
Sindre har så stor omsorg for sin lillebror - det er rørende å se på!
Gard elsker Sindre. Han lyser opp og smiler med hele seg når Sindre kommer, og de ler og ler når de leker sammen. Det er noe helt eget mellom Sindre og Gard.
En bedre storebror enn de minste gutta mine har skal man lete lenge etter!



Vi er på tur på skoleavslutning for guttene.
I full fart!


Stopp en halv muttern!!
Er det 50 sone her?
Mellomstebror Vår alles skøyerfant!
På vei til skoleavslutning fant vi et gammelt skilt i skogen som måtte lekes litt med.


Er han ikke kul der han sitter? Jeg skulle grille pølser så da var ryggbæring det beste.


Alle jeg møter sier at han ligner på Sindre.
Jeg klarer ikke selv å se hvem han ligner på, men at han er begynt å bli stor - ja det ser jeg! Han åler seg fremover på armene, så han er veldig mobil nå.

Jeg har sydd

Jeg må bare vise frem mitt første produkt!
Denne gangen var samarbeidet mellom meg, mamma og symaskinen mye bedre!

Jeg har sydd en mei tai.




Da har jeg sydd en mei tai:
- 49 cm i lengda (inkl.beltet nede)
- 40 cm bred
- 10-11 cm brede stropper som er polstret med fleece i skuldre. I belte nede er den foret med to- tre lag thermovatt.
- Panelet er polstret med en slags thermovatt.
- Den øverste delen (spissen) har fått et lag ekstra thermovatt for å stive skikkelig opp.
- Stroppene er 200 cm lange oppe, og 200 cm nede.

Konklusjon: Kjempegod bærekomfort for både meg og Gard!
Den neste blir ikke lik utformet. Jeg vil prøve ut forskjellige fasonger for å se hva vi liker best.



Robin er prøvekanin igjen.



Jeg ba venninne mine å gjette hva jeg hadde kjøpt meg. Noe oppsiktsvekkende var hintet jeg ga de. De gjetta omentrent på alt untatt symaskin. De gjetta til og med på motorsykkel.
De fikk hakeslepp! Symaskin???
Jeg tror de beit seg i tunga alle sammen for ikke å si noe - som helt sikkert jeg også ville sagt til meg selv om jeg var dem.
Hvem hadde trodd at jeg noen gang skulle sy?
Eller sannheten er at jeg har sydd når jeg var mindre, men det var litt ufrivillig.
Jeg hadde valgt "Rommet mitt" som 4H oppgave, og en del av oppgaven var å sy gardiner og pynteputer til rommet. Jeg hadde vel egentlig tenkt at oppgaven skulle bestå i å tapesere rommet med NKOTB plakater, og sette frem litt nips - som jeg elsket! Rosa kattunger og andre fine og forgylte ting. Men så lenge var Adam i paradis - man måtte lage noe. Tøff som jeg var så skulle jeg vel fikse rosa og pastellgrønne romgardiner og pynteputer lett som ingenting. Å sy kunne da ikke være vanskelig. Jeg var jo vokst opp med en mor som satt ved symaskinen fra morgen til kveld; hun hadde sytråder overalt og hadde til og med synål i øyet ved en eller flere anledninger. Å sy er lett, tenkte jeg i mitt tøffe sinn. Mamma er veldig sindig og rolig, men akkurat den gangen så tror jeg hun hadde lyst å kaste både meg og symaskin ut av vinduet etter uttallige timer i lag med meg og maskin. Alle vet at jeg er det stikk motsatte som min mor, så jeg måtte sikkert på trappa noen ganger å lufte hodet. Siden den gangen har jeg hatt et veldig anspent forhold til det å sy. På ungdomsskolen fikk vi velge mellom håndarbeid, forming og sløyd, og man kan trygt si at jeg holdt meg langt unna syrommet i 2 etg.
Jeg har ikke hatt behov for å lære meg å sy for jeg er jo datter av en mor som har sydd siden hun kunne gå omentrent. Men er det ikke sånn at man blir mer og mer lik sin mor jo eldre man blir? selv om man vil det eller ikke.
Vi får håpe jeg kjøper meg ski til neste år da.

Hva endret mitt forhold til det å sy?
Når jeg ble gravid med Gard, så meldte jeg meg inn i en terminklubb på internett for damer med termin i desember. Vi ble en godt sammensveiset gjeng som ga råd, fikk tips, snakket om alt mellom himmel og jord, og ventet sammen på barna. Etter barna kom fulgte vi hverandre videre i en barselgruppe på internett.Damene i den klubben kan virkelig sy, strikke og scrappe. Man kan ikke unngå å være imponert. De fleste helt uerfarne og selvlærte. Ballen begynte å rulle, og jeg er sikker på at over halve klubben syr nå. De produserer det ene fine etter det andre, så det var umulig å ikke la seg inspirere!
Nå har vi laget oss et helt privat forum som vi snakkes sammen hver dag i; om alt som angår det å være mor, barn, hus, hjem og ikke minst håndarbeid og andre kreative sprell. Hadde det ikke vært for de damene der hadde jeg ikke vært så up- to date hva baby, utstyr og håndarbeid angår. Jeg er veldig glad for å ha fått det puffet jeg trengte og ønsket. Desemberdamene skal ha takka for at jeg syr!! :D

Topptur

I anledning miljøuka gikk jeg, Robin, Gard og mamma til utsiktspunktet i Hjemmeluft.


¨
Gard måtte sitte på ryggen pga det bratte terrenget vi gikk i. Der satt han til gjengjeld veldig godt.


Jag och du, Robin. Jag och du..


Robin med litt av Alta i bakgrunnen.
Før hammerfesting nå Altaværing? ;)


Gard og bestemor


Flotte bærepappan!



Sjalet er helt nytt; Didymos aquawaves
Det ble levert med instruksjons-dvd. Ikke noe tull,nei.

Første tann!

I dag kom Gards første tann!

Da må man ha tannbørst!


Han har ikke vært surkete eller hatt feber, men han har bæsjet så det holder. Jeg snakket med Robin i telefon og sa at han hadde bæsjet uvanlig mye det siste døgnet. Mens jeg snakket med Robin fikk Gard gnage på hendene mine, og da kjente jeg den; Gards første tann!

Gratulerer som tenåringer i går onkel Marius og onkel Martin!
Vi gleder oss til vi skal møte dere igjen i sommer :D

PS. Sjekk denne siden: http://www.kongehuset.no/c26939/nyhet/vis.html?tid=32251
Sjekk hvem som har tatt bilder og solgt til kongehuset.
Min egen hoffotograf :D

Barnehageplass

Vi har fått barnehageplass!!


Vi søkte barnehageplass til Gard fra 1.desember 07,men fikk avslag. Vi anket, og her forleden fikk vi mail om at Gard har fått barnehageplass fra 1.september 2007!
En virkelig gledelig nyhet!
Men en nyhet som har satt meg litt ut av spill. Jeg tenker dag og natt på hvordan vi kan tilrettelegge for å gjøre overgangen til barnehage best mulig for han. Jeg tenker på hvordan vi skal bruke de månedene vi har igjen alene hjemme og jeg tenker på hvordan han vil takle det. Det passer så dårlig inn å tenke på det nå som vi skal nyte nuet, men jeg takler ikke å komme uforberedt til timen, så det kverner mye rart oppi topplokket om dagen.

For å innfri løftet om full barnehagedekning så måtte kommunen lage midlertidige løsninger. Gard har fått plass i den barnehagen vi ønsket, men de lager en ny avdeling som lokaliseres i kjelleren på skolen der Erlend går - ikke i barnehagen. Det er 9 plasser for for barn mellom 0-3 år. Selv om vi ikke blir å benytte oss av plassen fra september, så må vi betale for den. Det endrer våre planer litt. Jeg må kanskje ut i arbeid i november allerede. Gard er da 10 mnd. Det er tidlig, men jeg har tenkt å snakke med barnehagen om jeg og Gard kan få komme innom de med jevne mellomrom for å bli kjent med de, deres rutiner og lokalene i god tid før han starter. Kanskje ukentlige sangsamlinger, en og annen tur eller bare at vi går innom når det er fri lek ute. Det at Erlend er i umiddelbar nærhet gjør det litt tryggere ved oppstart. Da vet jeg at Gard får se han daglig. Jeg gruer meg enormt mye til han skal i barnehage, men jeg kjenner barnehagen godt fra guttene gikk der og vet at ungene blir godt ivaretatt på alle mulige måter. Jeg selv kommer nok ikke til å få meg fulle dager med jobb når jeg begynner da jeg starter med å melde meg som vikar, så han skal få en myk og god start selv om den er tidlig.
Jeg får helt vondt i magen av dette.
Er 10 mnd alt for tidlig? Samtidig har jeg i tankene at vi er utrolig priviligerte i Norge som har så gode permisjonsordninger, samt veldig gode pedagogiske tilbud.
Jeg trøster meg også med at jeg skal ut i en jobb der jeg har lange ferier som jeg kan tilbringe sammen med barna mine.
Det er bare veldig sårt å måtte tenke på barnepass så tidlig.
Uansett; vi er kjempeglade for å ha fått plassen!
Men det er veldig blandede følelser dette her.

5 mnd kontroll i dag

I dag har Gard vært på 5 mnds kontoll på helsestasjon. Han har lagt på seg nesten 1 kg siden sist, og følger sin egen kurve perfekt! Han ligger på den nest nederste linja(25%). Han er ikke den største karen, men han er perfekt i forhold til kurven sin. Han veier nøyaktig 7082 gram og er 66 cm lang. Jeg hadde ikke ventet en så stor vektøkning i og med at han er så aktiv, så det var gledelig.
Han fikk to sprøyter i dag. Han surket litt når hun stakk, men ikke mer enn noen få sekund. Helsesøster kommenterte at han hadde et usedvanlig behagelig, blidt og rolig vesen. Ikke noe hissigpropp akkurat. Jeg er så enig så enig. Der er det nok farens gener som har spilt en stor rolle!
Gard er sterk og spenstig. Storebrødrene mener han kommer til å bli skihopper, og bestemor tror han blir ballettdanser. Han kommer til å krype før vi aner ordet av det. Babytiden flyger! Jeg hadde håpet at han skulle ta det litt mer med ro, men han vil opp og frem. Robin mener han går og snakker før sommeren er over. Stolt, og litt vel optimistisk far! Robin er forresten på jobb i Kautokeino disse dagene. Jeg tror Gard merker at han er borte og at han savner han for han gråter litt sårt på kveldene. Det er jo Robin som tar seg av kveldsstellet til vanlig.

Han får fortsatt kun morsmelk, men på kvelden får han et lite fat med hirsegrøt - av og til iblandet fruktpure. Så lenge han er fornøyd med det, så er det ingen hensikt å gi flere måltid fast føde om dagen. Etter sommeren skal jeg begynne å lage middager selv til han.

Nå teller vi bare ned til sommerferie alle sammen!


Sindre leser til småbrødrene sine.
Det er rørende å se den omsorg og kjærlighet Gard får av sine storebrødre.

Fotballgutta mine

På lørdag var hele dagen viet fotballturnering for guttene.
Begge to - knallgode spillere med skuddfot av gull!
Disse gutta kommer til å nå langt - om de vil.

Erlend
Tøffe lille gutten min!
Scorte rundt 9 mål!
På snørra i grusen, spark i leggen, knall og fall, men bare å børste av seg reise seg opp og kjempe videre. Han driblet hele laget før han la inn mål etter mål.
Sjekk hvordan han feirer mål. Springer med armene ut over hele banen.


Trykk på bildene så blir de større







Sindre

Angrepsspiller med målteft!
Det er disse bildene man kaller blinkskudd!
Teknikk,presisjon og glede






Keeper med gullhansker, og ekte glede over å ha vunnet nok en kamp!
Målforskjell for dagens kamper i favør Alta 3: 15-4





På sidelinja - heiagjengen!

En iskald, men meget stolt mor og lillebror. Berit Riise - go home ;)
Jeg elsker å se på når guttene spiller, og kommer til å følge hver en kamp fremover.


Verdens beste Robin "Ferguson"
- som sprang med kamera rundt halsen og tok mange blinkskudd!
Familiens fotballstrateg og - kjenner. Det er han som sitter inn på kunnskapen og har de gode rådene.