Fremover

En ny milepæl i Gards liv:
- Gard kommer seg fremover ved å ake seg på armene mens han sparker i fra bak!

Han har rullet og knødd seg rundt på hele gulvet inntil nå, men i dag knekte han altså koden. En arm fremfor den andre, og dra seg fremover mens han spenner i fra bak og løfter på rumpa. Stolt er han selvsagt når mamma står på sidelinja å heier og hoier minst like, om ikke mer stolt enn hovedpersonen selv. Jeg fikk dokumentert det med en liten filmsnutt - som jeg ikke får til å legge ut her,men som Robin fikk se når han kom hjem fra Hammerfest i kveld. Han er alltid borte når det skjer noe stort, så nå er vi veldig lykkelig og glade for at han kun har to dager igjen på jobb før han tar etterlengtet og velfortjent ferie!

Gard leker alltid så fint på gulvet og kan ligge i lange tider å bare utforske omgivelsene i stua; titte seg rundt, smake på og lytte.
Han lå på matta sin å lekte med bamsen sin mens jeg satt oppslukt i Berlinepoplene som jeg omsider har kommet i gang med. Jeg hadde bare litt igjen av boka, så mens han lekte fredelig og fint på gulvet så levde jeg meg inn i trøndersk familiedrama på sitt beste. Margido (i boka) hadde sluppet bomben og fortalt sannheten til sine søsken - odelsgutten Tor og blomsterdekoratøren Erlend, da det bokstavelig talt smalt i stua og jeg ble brått innhentet av virkeligheten. Der lå min egen lille blomsterdekoratør på rygg å smilte med blomstermoll over hele seg. Den store grønnplanten som jeg fikk av pappa tidligere i denne måneden hadde han tatt nærmere i øyensyn. Den hadde nok fristet han siden den kom inn døra her, der den sto så rak, stor og fin, og endelig i dag fikk han tak i den. Han har nok spekulert lenge på hvordan den kjennes ut og hvordan den smaker. Han var så strålende fornøyd og glad der han lå med planta over seg at jeg nesten hadde lyst til å la han ligge der, men moll og blomster passer ikke inn i kostholdet hans så jeg måtte drepe den kortvarige lykken hans. Min egen lille blomster - Finn. Pappa heter jo Finn, men ingen av hans fire sønnesønner er oppkalt etter han. Mulig denne karen skulle hette Finn ja. Jeg har værtfall tatt vekk alle blomster som kan bestiges av en liten gutt på 6 mnd. Han får heller beundre de litt på avstand. Han ble selvsagt litt snurt for at jeg tok den fine planten vekk når han omsider har klart å nå den. Men det var glemt etter vi hadde vært på badet og vaska blomsterdekoratøren. Han fikk ligge på gulvet igjen, og forsatte sin oppdagelsesferd i stua - med bokhylla som mål. Den var litt vanskeligere å få tak på, men om ikke så lenge så blar han nok i Berlinepoplene han også.



Jeg selv er endelig kommet i gang med lesing av skjønnlitteratur igjen.
Har bokhylla full av gode bøker som bare venter på å ta meg med inn i ukjente verder, men det har blitt mye faglitteratur og lite skjønnlitteratur.
Sommerleseliste:

- Eremittkrepsene av Anne B Ragde (holder på med nå)
- På vei til en venn av Niels Fredrik Dahl
- De beste blant oss av Helene Uri (begynte på den i fjor..)
- Hundehode av Morten Ramsland
- Ut å stjæle hester av Per Petterson
- Fordeler og ulemper ved å være til av Vigdis Hjort