Jeg har sydd

Jeg må bare vise frem mitt første produkt!
Denne gangen var samarbeidet mellom meg, mamma og symaskinen mye bedre!

Jeg har sydd en mei tai.




Da har jeg sydd en mei tai:
- 49 cm i lengda (inkl.beltet nede)
- 40 cm bred
- 10-11 cm brede stropper som er polstret med fleece i skuldre. I belte nede er den foret med to- tre lag thermovatt.
- Panelet er polstret med en slags thermovatt.
- Den øverste delen (spissen) har fått et lag ekstra thermovatt for å stive skikkelig opp.
- Stroppene er 200 cm lange oppe, og 200 cm nede.

Konklusjon: Kjempegod bærekomfort for både meg og Gard!
Den neste blir ikke lik utformet. Jeg vil prøve ut forskjellige fasonger for å se hva vi liker best.



Robin er prøvekanin igjen.



Jeg ba venninne mine å gjette hva jeg hadde kjøpt meg. Noe oppsiktsvekkende var hintet jeg ga de. De gjetta omentrent på alt untatt symaskin. De gjetta til og med på motorsykkel.
De fikk hakeslepp! Symaskin???
Jeg tror de beit seg i tunga alle sammen for ikke å si noe - som helt sikkert jeg også ville sagt til meg selv om jeg var dem.
Hvem hadde trodd at jeg noen gang skulle sy?
Eller sannheten er at jeg har sydd når jeg var mindre, men det var litt ufrivillig.
Jeg hadde valgt "Rommet mitt" som 4H oppgave, og en del av oppgaven var å sy gardiner og pynteputer til rommet. Jeg hadde vel egentlig tenkt at oppgaven skulle bestå i å tapesere rommet med NKOTB plakater, og sette frem litt nips - som jeg elsket! Rosa kattunger og andre fine og forgylte ting. Men så lenge var Adam i paradis - man måtte lage noe. Tøff som jeg var så skulle jeg vel fikse rosa og pastellgrønne romgardiner og pynteputer lett som ingenting. Å sy kunne da ikke være vanskelig. Jeg var jo vokst opp med en mor som satt ved symaskinen fra morgen til kveld; hun hadde sytråder overalt og hadde til og med synål i øyet ved en eller flere anledninger. Å sy er lett, tenkte jeg i mitt tøffe sinn. Mamma er veldig sindig og rolig, men akkurat den gangen så tror jeg hun hadde lyst å kaste både meg og symaskin ut av vinduet etter uttallige timer i lag med meg og maskin. Alle vet at jeg er det stikk motsatte som min mor, så jeg måtte sikkert på trappa noen ganger å lufte hodet. Siden den gangen har jeg hatt et veldig anspent forhold til det å sy. På ungdomsskolen fikk vi velge mellom håndarbeid, forming og sløyd, og man kan trygt si at jeg holdt meg langt unna syrommet i 2 etg.
Jeg har ikke hatt behov for å lære meg å sy for jeg er jo datter av en mor som har sydd siden hun kunne gå omentrent. Men er det ikke sånn at man blir mer og mer lik sin mor jo eldre man blir? selv om man vil det eller ikke.
Vi får håpe jeg kjøper meg ski til neste år da.

Hva endret mitt forhold til det å sy?
Når jeg ble gravid med Gard, så meldte jeg meg inn i en terminklubb på internett for damer med termin i desember. Vi ble en godt sammensveiset gjeng som ga råd, fikk tips, snakket om alt mellom himmel og jord, og ventet sammen på barna. Etter barna kom fulgte vi hverandre videre i en barselgruppe på internett.Damene i den klubben kan virkelig sy, strikke og scrappe. Man kan ikke unngå å være imponert. De fleste helt uerfarne og selvlærte. Ballen begynte å rulle, og jeg er sikker på at over halve klubben syr nå. De produserer det ene fine etter det andre, så det var umulig å ikke la seg inspirere!
Nå har vi laget oss et helt privat forum som vi snakkes sammen hver dag i; om alt som angår det å være mor, barn, hus, hjem og ikke minst håndarbeid og andre kreative sprell. Hadde det ikke vært for de damene der hadde jeg ikke vært så up- to date hva baby, utstyr og håndarbeid angår. Jeg er veldig glad for å ha fått det puffet jeg trengte og ønsket. Desemberdamene skal ha takka for at jeg syr!! :D