Tøybleier

Etter å ha tenkt tanken lenge har jeg nå tatt steget ut i tøybleieverden. Noen vil nok synes jeg er riv ruskende gal som gjør dette, men jeg vil gi det en sjanse. Jeg har tro på at dette er riktig for oss! Robin aka Miljøvernministeren (her i huset) synes heldigvis dette er et godt tiltak - så vi står sammen om denne avgjørelsen.

Dette blir spennende!

Jeg har lest side opp og side ned om tøybleier, men det finnes så utrolig mange forskjellige typer og alternativer at jeg er egentlig mest forvirra akkurat nå. Derfor har jeg bestilt en prøvepakke med tøybleier før jeg invisterer i noe mer. Kanskje bestemødre kan strikke ulltruser etterhvert som han kan ha på om natten.

I enkelte norske kommuner får man tilskudd/engangsbeløp for å bruke tøybleier, så kanskje jeg bør troppe opp på valgtorget neste helg å høre hva de mener om saken? Jeg sparer jo miljøet for enormt mye søppel. Jeg vet Bergen kommune praktiserer dette.

Hvorfor velge tøybleier?

- Godt for huden.

- Man sparer miljøet for 1,5 tonn søppel

- Man sparer penger.

- Bedre velvære ved å være pakket inn i myke stoffer fremfor plast.

- Tidligere bleieslutt en ved papirbleier (Håper veldig på at han skal slutte lenge før brødrene sine)

Hvordan fungerer en tøybleie?
Selv om det finnes utallige tøybleieløsninger har alle noen fellestrekk.

En tøybleie består av 2-3 ulike lag av tøy som har ulike egenskaper.
Innerst bruker man stoff som suger til seg og holder på væte. Oftest brukes bomull eller hamp. Bleien kan være formsydd og festes med borrelås eller knapper som engangsbleier, eller man bruker et stykke stoff som man bretter i passende fasong.

Utenpå dette laget trenger man et sperrelag som hindrer at fuktigheten trekker gjennom bleien og ut til klærne. Dette laget er oftest laget av microfiber eller ull.

Helt innerst bruker man gjerne et "bæsjefilter" av rispapir eller annet organisk materiale. Dette fanger opp avføring slik at bleien ikke blir tilsølt og man slipper å skylle bleien. I tillegg bruker man gjerne ekstra innlegg til nattbruk, lange turer eller hvis barnet tisser mye.

Det vanligste er at bleie og sperrelag er separat. Sperrelaget kan da brukes flere ganger før det vaskes. I noen tilfeller (alt-i-ett-bleier og lommebleier) er bleien og sperrelaget sydd sammen. Disse bleiene ligner mye på engangsbleier da de er enkle å raske å bruke. Ulike løsinger har ulike fordeler og ulemper og det er gjerne en smakssak hilken løsning man velger.

Jeg tror vi kommer til å satse på lommebleier til å begynne med før vi får dreisen på dette.

Det er vanlig å regne at man trenger 20-24 bleier og 2-4 cover for å bruke tøybleier på heltid.

Når det kommer til vasking utgjør det et par ekstra maskiner i uka.

Bleiene vasker jeg sammen med håndklær, kluter, sengeklær etc på 60 grader ca hver annen eller hver tredje dag. Etter vask henges de opp eller hives i tørketrommelen.

Å bytte en tøybleie er heller ikke vanskelig. Brettebleier bruker man kanskje 1 minutt ekstra på å bytte, men moderne formsydde bleier er nok ikke mer tidkrevende enn engangsbleier.

Nå gjenstår det bare å finne den tøybleieløsningen som passer oss best.

Oppdateringer: Etter å ha lest side etter side om tøybleier har jeg endelig bestemt meg for at vi skal bruke lommebleier som vi fyller med innlegg, og til sist rispapir. Det kommer ikke til å bli så veldig mye mer arbeid enn med vanlige papirbleier.

Jeg gleder meg til å slippe bleiebøtta og full søppeldunk. Ikke trenger vi å tenke på å huske bleier på butikken heller.

Vi går i gang med godt mot, og er dette ikke noe for oss så er det ingen skam å snu :)